Av Anne Marit Bjørnflaten og Siri Hov Eggen, stortingsrepresentanter (Ap), medlemmer transport- og kommunikasjonskomiteen

Høyre frykter for konkurransevilkårene i norsk bussbransje, uten grunn.
Nylig tok Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou opp i Stortinget konkurransevilkårene i det norske bussmarkedet. Bakgrunnen var gode driftsresultater i 2011 for NSBs datterselskap Nettbuss AS. Schou frykter at Nettbuss gjennom sitt morselskap oppnår en rekke fordeler private bussaktører ikke kan få tilgang til.

Men Nettbuss står ikke i en særstilling konkurransemessig. Det er tre faktorer bak selskapets økte markedsandel: Nettbuss har vunnet anbud for by og fylkesinterne bussruter. Selskapet har kjøpt opp eksisterende busselskap, innenfor Konkurransetilsynets regelverk. Og selskapet har utviklet TIMEkspressen, et positivt tilskudd til fylkesoverskridende rutebiltransport. Hvilke av disse faktorene mener Schou ikke er forenlig med sunn konkurranse, og hva slags reguleringer og statlige styringer ønsker Schou å opprette for at staten her skal styre markedet?

Nettbuss har gått med overskudd ni av ti siste år. Det er derfor ikke grunnlag for å si at konsernet NSB gir Nettbuss økonomisk støtte. Det er heller motsatt, Nettbuss har tilført verdier til konsernet. Innskudd av egenkapital fra NSB til Nettbuss skjer etter de samme prinsipper som gjelder for private investorer, der det tas hensyn til risiko i virksomheten og avkastningskrav satt av konsernet selv. Når det gjelder en eventuell fordel av kjøring ”buss for tog” så er det anbudskonkurranse både for planlagte og ikke planlagte avvik i toggangen. Her har Nettbuss med andre ord ingen spesiell fordel.

Konkurransen om rutebiltransporten i Norge sterk. Den økende andelen av fylkeskommunenes bussruter som settes ut på anbud, tilsier økende konkurranse mellom busselskaper fra både inn- og utland. For å beholde sine markedsposisjoner må dagens selskaper vinne nye anbudskontrakter. Arbeiderpartiet mener konkurranse i kollektivtrafikken ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å bruke ressursene effektivt. Noen tjenester er det fornuftig å konkurranseutsette. Andre tjenester, som helse, utdanning og persontransport på jernbane bør ikke konkurranseutsettes, da dette verken er bra for brukerne eller for effektiviteten og kvaliteten på tjenestene. For Høyre har det derimot i alle år fremstått som om konkurranse er et mål for en hver pris, og ikke kun et virkemiddel.